I dette blogginnlegget avslutter vi temaet Digital Økonomi, og vi skal se nærmere på blokkjede teknologi. Vi skal se nærmere på hva blokkjede teknologi er, hvordan dette kan påvirke framtiden. I tillegg skal jeg prøve å ta en vinkling mot det som skjer (mens jeg skriver blogginnlegget 29.01.21) med GameStop aksjen. Det å forklare teknologien kan være forvirrende, spesielt hvis man ikke har noen kjennskap til det fra før. Er det noen ord som er vanskelig å forstå, kan du trykke på ordet som fører deg til en ekstern link med forklaring. I tillegg legger jeg en video nederst i innlegget, slik at det kan bli enda enklere å forstå sammenhengen.

Hva hadde du tenkt om jeg sa at vi ikke hadde noe banker innen 20-30 år? En verden hvor alle kunne brukt en og samme valuta, slik at vi slipper å veksle om du skal til utlandet? Tenk å gjøre et boligsalg, uten en megler? Dette er spørsmål som kan svare på hvordan den finansielle verdenen kan se ut i framtiden.

Hentet fra Piterest

For mange når man hører ordet blockchain/blokkjede, tenker mange på Bitcoin. Og selv om blokkjeder og Bitcoin var starten på det hele, har selve teknologien blitt en revolusjonerende teknologi innen digital innovasjon og utvikling. Vi kan nå se alle verdens industrier kjempe om å finne løsninger på eksisterende tjenestetilbud som er knyttet opp mot denne teknologien. Bitcoin var bare starten, den har masse mer å tilby!

Men, før vi går litt næremere inn på hvordan dette kan bli framtiden, skal vi redegjøre litt hva blokkjedeteknologi er.

Hvordan fungerer blokkjedeteknologi?

En blokkjede er litt som navnet beskriver, en kjede med blokker. Du kan se på det som en haug med byggeklosser – som er bindet sammen. Hver blokk inneholder transaksjonsinformasjon, og hvilken type informasjon som sendes ut og inn, er det protokollen (white paper) som bestemmer. Når en blokk er fullstappet, vil det genereres en ny blokk – som da skaper en blokkjede. Informasjonen som går igjennom blokkene kan være alt fra penger, helseattest, studiebevis og eller generere smartkontrakter. Blokkjedeteknologien er et system for å verifisere transaksjoner, det være seg finansielle eller ikke-finansielle, uten behovet for innblanding av en tredjepart.

La oss ta et eksempel i det å sende 1 Bitcoin:

  1. Forespørselen for å sende til en adresse, til en annen adresse, sendes ut til blokkjedenettverket.
  2. En datamaskin, miner, eller «node» som det kalles, verifiserer transaksjonen og konkurrerer med andre datamaskiner om å få legge dette i en blokk sammen med alle de andre transaksjonene.
  3. Datamaskinen/noden løser et matematisk problem/en kryptografisk oppgave.
  4. Nettverket av noder verifiserer arbeidet datamaskinen har gjort og bekrefter handlingen opp mot protokollen og transaksjonshovedboken.
  5. Blokken legges til blokkjeden, og transaksjonen går igjennom.

Det er kanskje også mange som har hørt om «mining» av Bitcoin. Dette er i tilfellet med Bitcoin, datamaskinene som står bak gjennomføringen av den kryptografiske oppgaven. Disse belønnes i Bitcoin når de fullfører en oppgave. Merk at ikke alle blokkjeder er bygget på denne protokollen, dette eksempelet er hvordan Bitcoin fungerer, men de andre er bygd på samme prinsipp. Blokkjeder har flere variasjoner og er fortsatt i utvikling.

Hentet fra TechStunt

Er denne teknologien sikker og hvorfor kan bankene forsvinne?

Det er mange som mener at bankene kan forsvinne i framtiden. Om dette er sant eller at dette kommer til å skje, er det vanskelig å svare på. Men vi har flere fordeler rundt bruken av kryptovaluta i sammenheng med hvordan banker opererer i dag. Det er her forskjellen mellom en 3 part bank (sentralisert system) og Bitcoin nodene (desentralisert system) kommer. Hvis du skal sende penger fra din tradisjonelle bankkonto til en annen konto, går transaksjonen fra bankkontoen din, til banken, til mottakers bank, også til mottakers konto. Det betyr at all informasjon i forbindelse med transaksjonen befinner seg hos begge bankene. Dette er sentraliserte 3.parter, og om noen ønsket å angripe banken din, hadde de kun trengt å komme seg igjennom sikkerheten til denne ene sentraliserte databasen.

Blokkjeder har et helt annet sikkerhetsnettverk. Jeg har allerede gått igjennom hvordan denne transaksjonen gjøres. Men punkt nummer 4 kommer inn som en «game changer». Blokkjeden er et helt nettverk av noder, hvor alle nodene sitter med sin kopi av alle opplysninger fra transaksjonshovedboken – som har nødt til å verifisere hver eneste transaksjon. Dette betyr dermed at for å «hacke» blokkjeden, eller endre på dens transaksjoner, må man komme seg igjennom sikkerheten til over hundretusenvis av noder. Ikke bare er det sikrere, men i tillegg slipper man transaksjonskostnadene bankene tar for å gjøre transaksjonen. Har du også tenkt over hvor lang tid det tar å sende penger til utlandet via. bankene? Med teknologien kan man sende verdi verden rundt over blokkjede nettverket på ca. 3 sekunder, med ca. 0,001% transaksjonskostnad. Et eksempel på dette er selskapet Ripple, med hjelp av kryptovalutaen XRP.

Eiendomsmeglerne må finne noe annet å gjøre


Den nest største kryptovalutaen i verden som også er basert på blokkjede teknologi, Ethereum, ble laget av en 19 år gammel gutt fra Canada/Russland. Mange eksperter ser på Vitalik Buterin som en nyere generasjon Einstein. Vitalik ga mulighet igjennom Ethereum nettverket mulighet til å bygge sine egne applikasjoner på toppen av blokkjede-nettverket, helt desentralisert. Dette gir mulighet for å bruke blokkjeden litt som man ville. Etherium ble lansert som en ide til en ny generasjon smartkontrakt. Smartkontrakter baserer seg på en veldig enkel logikk, som er: if this, then that.

Dette ga plutselig muligheten for mer enn bare å sende penger fra A til B slik som Bitcoins protokoll er. Dette gav en mulighet til å programmere en kode som danner en applikasjon. Der kan man for eksempel danne en smartkontrakt til et hussalg. Smartkontrakten lagrer alt i blokkjeden, og når kravene som selger har satt for kontrakten er oppfylt av kjøper, overføres huset og all dokumentasjon til den nye eieren og lagres i blokkjeden. Verdiene i transaksjonen blir sikret på lik linje med finansielle transaksjoner på blokkjeden. Da forsvinner plutselig 3 parten, eiendomsmegleren, og man senker transaksjonskostnadene betraktelig. Ethereum har også andre muligheter, slik som finansielle applikasjoner som lar deg låne eller investere dine egne digitale eiendeler (uten en bank), i tillegg til å lage en desentralisert kryptobørs.

«Blokkjeden kan i prinsippet digitalisere en hvilken som helst verdi. Se for deg at huset ditt ‘digitaliseres’. At bilen din blir stående på blokkjeden. At alle ting du eier som har noen reell verdi blir sikret av et desentralisert nettverk bestående av tusenvis av noder. Dette illustrerer hvor enormt mange potensielle bruksområder det i realiteten finnes for blokkjeden.» (Coinweb.no)

Desentralisert finans og GameStop aksjen


I denne delen ønsker jeg å trekke litt fram det som har skjedd de siste dagene på Wall Street. Kort fortalt har informasjon på nettet – sammen med sosiale medier, og en haug med illsinte Retail investorer klaffet seg sammen for å «ta igjen» på Wall Street, etter årevis med manipulasjon av aksjemarkedet. Ved hjelp av informasjon ute på nettet, kunne den vanlige mannen i gata finne ut at de store aksjeinvestorene (eks. Melvin Capital) «shortet» GameStop aksjen slik at de skulle tjene penger på selskapets undergang. Deretter gikk mange småinvestorer sammen og kjøpte opp aksjen, som hittil har påført de store investorene til sammen ca. 20 milliarder i tap. Dette har eskalert, og nå er til og med myndighetene innblandet. Hvis du fortsatt ikke henger helt med, legger jeg en lenke HER med video, som forklarer dette på en grei måte. Uansett, etter hvert som ting utspilte seg, ser man at blockchain teknologi er med i bildet, her også.

Bevegelsen bak GameStop aksjen er som en demonstrasjon. Det mange i media ikke tar med, er bevegelsen bak Reddit-gruppen som kjøpte opp aksjen. Hva var planen? Kun tjene raske penger? Nei, å dette er viktig å forstå. Mens media sier dette er kun for å tjene raske penger, er dette en demonstrasjon mot manipulasjon av akjsemarkedet. Hvis man ser på det store bildet, har Wall Street manipulert markedet i flere hundre år. Slik som vi har sett tidligere, har store investore shotet aksjer helt til selskapet er konkurs, og deretter kjøpt opp selskapet. Dette er ikke noe nytt. Det var dette Reddit bevegelsen ville ha en stopper for.


Mens de store investorene gikk mange milliarder i tap, har fondene senere gått til eierne sine for en «bailout». Dette betyr i korte trekk at de får igjen pengene, og ikke går på noe tap. Er dette greit? Har småinvestorer mulighet til dette når de taper penger? Hvorfor skal de store sentraliserte selskapene ha mulighet til dette, og ikke vanlige folk? De har jo alltid sagt at aksjemarkedet er et åpent marked. Alexandria Ocasio-Cortez, US Representative, og Elon Musk, verdens rikeste mann, var raskt ute å kommentere på Twitter at dette var uakseptabelt.


Robinhood, som er den appen de fleste småinvestorene brukte for å kjøpe Gamestop aksjen, er også eid av større selskaper. Disse selskapene var også en av de som veddet på at aksjen gikk ned. Har dette en sammenheng med at småinvestorene ikke fikk mulighet til å kjøpe aksjen lengre, når vi kom på ett visst nivå på prisen? Fordi etter at aksjen steg vanvittig i pris, sluttet Robinhood og tilby kjøp av aksjen Gamestop. Er det noen bak kulissene som har hatt en rolle her?


I mine tidligere innlegg snakket vi også litt om plattformer. Det at plattformene overtar og sitter med veldig mye makt. Disse bedriftene som står bak plattformene, som Apple og Google, har veldig stor innflytelse på det som skjer i verden. Etter at Robinhood begynte å av-notere aksjene småinvestorene kjøpte, og ga de kun mulighet til å selge aksjen, valgte flere å forlate børsen og appen. Deretter la de inn veldig dårlige anbefalinger på applikasjonen, både på Apple og Google. Etter en liten periode, fjerner Apple og Google de dårlige anbefalingene. Så her igjen, velger en sentralisert makt og fjerne anbefalinger fra folket?

Nettverket sitter med makten, ikke en sentralisert makt.


Som beskrevet tidligere i innlegget, gjør desentraliseringen av blokkjede-teknologien og at tusenvis av noder og datamaskiner jobber sammen, at ingen bestemmer over nettverket. Dette er grunnen til at jeg ønsker å trekke frem Gamestop aksjen og en desentralisert børs. Ethereum kan som nevnt tidligere danne applikasjoner på nettverket. Desentraliserte børser som Uniswap og Aave er noen av disse. Kryptobørsen Aave gir deg også muligheter for å få høye renter ved å legge krypto beholdningen din i nettverket. Desentraliseringen av børsen gjør at ingen kan stoppe folk fra å kjøpe aksjer, i tillegg til at det ikke har noen «nedetider». Børsen er oppe 24/7 og med ingen sentralisert makt som styrer, kan vi endelig kalle det ett åpent marked. La du også merke til at kryptovalutaen Dogecoin gikk til himmels når aksjemarkedet ble stengt for vanlige folk? Dette var en fortsettelse av Gamestop-aksje demonstrasjonen, fordi de store investorene har lengre åpningstid på den vanlige børsen. Er kanskje dette starten og en oppkvikker på hvorfor vi trenger desentraliserte børser bygd på blokkjedeteknologi? Skal ikke småinvestorene og Wall Street kjøpe aksjer med samme spilleregler?

Muligheter for å se hvor skattepengene dine brukes

Tillit er også en viktig faktor i denne teknologien. Tilliten settes hos algoritmene, teknologien og nodene. Dette vil igjen si at mektige plattformer ikke har mulighet til å bestemme hva befolkningen har å si, slik med eksempelet hvor Apple og Google valgte å fjerne anbefalingene på Robinhood appen. Transaksjoner kan heller ikke tukles med, fordi de er låst i en sekvens i blokkjeden, samtidig som at tusenvis av individuelle brukere må bekrefte den i nettverket. Transaksjonen som skjer på blokkjeden er også åpen for alle, der det er ingen hemmeligheter. Her står det svart på hvitt hvor transaksjonen havner, og hvor den sendes videre.

Dette vil si at om teknologien implementeres i land og deres system er basert på Bitcoin protokollen, har man mulighet til å se hvor skattepengene brukes. I Norge lever i et relativt tillitsfullt samfunn, så for oss er det nokk ikke på toppen av listen av bruksområde. Men i korrupte land, hvor det er høy mistillit til myndighetene, er denne teknologien banebrytende. Hvis vi i tillegg tar et eksempel på gjennomføring av et valg i et land, har man da mulighet til å verifisere identiteten i blokkjeden, og deretter sende inn transaksjonen (stemmen sin). Nettverket godkjenner stemmen, og ingen har mulighet til å endre på stemmen. Man kan bare tenke på hvor mye enklere valget i USA 2020 hadde vært.

«If you cant beat them, join them»


Selve blockchain teknologien er ikke noe ny innovasjon, men Bitcoin er den eldste kryptovalutaen, og er den som har hatt mest spotlight i kryptovaluta verdenen. Problemet med innovasjon, er konsekvensene dette tar med seg. Finanssektoren og myndighetene er livredde på hvor denne desentraliseringen tar oss. I 2011 åpnet «Satoshi Nakamoto» Pandoras boks da han lanserte Bitcoin og la frem protokollen/white paper, og siden har myndighetene ikke klart å lukke den. Ingen vet hvem som fant opp Bitcoin, og det finnes utallige konspirasjonsteorier rundt dette. Med et helt desentralisert nettverk, har desverre (?) ikke myndighetene noen å gå etter. Dette høres kanskje drastisk ut, men det er den mørke historien bak det. Et eksempel på dette er fra 2017. I 2017 «bannet» Kina Bitcoin fra landet. Dette skapte en stor reaksjon i markedet, men Bitcoin forsvant ikke, og i 2019/2020 har internettbrukere funnet ut at Kina har den høyeste «hash raten» (som tilsier hvor det mines mest Bitcoin). Hvorfor gjorde de dette, og hva var egentlig hensikten? Var de for redde for at innbyggerne skulle få kjøpt Bitcoin, tjene masse penger og miste kontroll over pengebruken til innbyggerne? Det er heller ikke unormalt i krypto verdenen å høre fra rike og mektige personer at Bitcoin ikke har noen verdi og at man må være forberedt til å miste alle pengene sine. Senere har man funnet ut gang på gang at de samme personene har kjøpt Bitcoin i hele perioden, og skifter mening når informasjon kommer ut til befolkningen. En annen forklaring på hvorfor de kommer med disse utsagnene kan være at de enda ikke har forstått teknologien? Et godt eksempel her er en norsk kjent person, Øystein Spetalen, som endret sin mening ganske raskt etter at Kjell Inge Røkke investerte en halv milliard i Bitcoin. Spiller disse mektige maktene et spill med den vanlige befolkningen mens teknologien utvikles? Eller er det bare at de ikke forstår teknologien?

Veien videre med spekulasjonen i Bitcoin

Som sagt tidligere var dette siste forelesningen i dette temaet. En siste liten ting jeg likte veldig godt fra den siste forelesningen fra Arne Krokan, er dette spørsmålet vi må stille oss framover.

  • Skal vi beskytte framtiden mot fortiden, eller beskytte fortiden mot framtiden?

Kryptovaluta har fått mye pes opp gjennom de siste 10 årene, men jeg synes svaret er enkelt. Som beskrevet ovenfor så ser vi at systemet ikke fungerer som det skal. Kanskje vi ikke legger så mye merke til dette i Norge, men ta en titt på hva som skjer i USA. Med all den informasjonen som ligger ute på internett har «average Joe» muligheten til å forstå hva som skjer. Tillitt er et nøkkelord her. Når alt annet digitaliseres, hvorfor kan ikke også pengene digitaliseres – i tillegg til å sette tilliten til datamaskinene, istedenfor mennesker?

En annen ting som er viktig å ta med seg, er at i 2020 printet USA ca. 23,6% av alle amerikanske dollar som er i sirkulasjon i verden. Verdien på dollaren har gått ned ca. 7%, på ett år. ETT ÅR! I tillegg er Tyrkia er ett av flere land som sliter med hyperinflasjon. Hva skjer når dollaren, som er verdens reserve valuta, kollapser? Er Bitcoin, en helt desentralisert valuta som det kun finnes 21 millioner av (og er umulig å printe flere av), svaret alle venter på?

Jeg tror vi må beskytte framtiden mot fortiden. Jeg tror vi er på vei inn i en finansiell revolusjon. Blockchain teknologien og Bitcoin, var startskuddet.

FUN FACT:
Visste du at du allerede «eier» Bitcoin? Det Norske Pensjonist Fondet, eier ca. 1,9% av selskapet MicroStrategy som holder til i USA. MicroStrategy har bare i 2020 brukt ca. 425 millioner på Bitcoin, og har lagt en blodplan videre for å kjøpe så mye Bitcoin de bare klarer!

Anbefales: Video fra TEDTalk og Don Tappscott om blockchain:

https://www.youtube.com/watch?v=Pl8OlkkwRpc&ab_channel=TED

Kilder:

https://coinweb.no/hva-er-blockchain/

https://cointelegraph.com/news/worlds-largest-sovereign-wealth-fund-indirectly-holds-almost-600-bitcoin

https://www.klikk.no/teknologi/slik-fungerer-blokkjedeteknologien-6738982

https://ripple.com/

https://en.wikipedia.org/wiki/Vitalik_Buterin

https://fortune.com/2017/09/15/china-shutting-down-beijing-bitcoin-cryptocurrency-exchanges/

https://e24.no/boers-og-finans/i/OQEBWw/dogecoin-sendt-opp-over-800-prosent-av-nettforum

https://bitcoin.org/bitcoin.pdf

https://www.investopedia.com/terms/s/satoshi-nakamoto.asp

https://cointelegraph.com/news/robinhood-ordeal-shows-broken-system-and-importance-of-regulation-crypto-industry-execs-say

https://thehill.com/policy/technology/536508-google-deletes-negative-reviews-of-robinhood-app

https://www.federalreserve.gov/paymentsystems/coin_currency_orders.htm

https://e24.no/boers-og-finans/i/JJ87kJ/spetalen-sa-at-bitcoin-var-tull-naa-har-han-kjoept-selv