I mine tidligere innlegg på bloggen har jeg vært inne på hvordan plattformer «tar over». Vi var inne på hva en digital plattform var, hvordan disse påvirket verden og hvilke nettverkseffekter dette hadde. I dette blogginnlegget skal jeg gå litt videre på dette temaet og se på transaksjonskostnader. I blogginnlegget bruker jeg Finn.no – Norges største markedsplass, å ser nærmere på hvordan de reduserer transaksjonskostnader.

…men først, hva er transaksjonskostnader i denne sammenhengen?

Et marked skaper en arena for oss mennesker til å benytte våre knappe ressurser. Vurderingene av hvordan disse resursene skal brukes og på hva, referer til transaksjonskostnader (Nettverksøkonomi 2013, 68). Mange tror at transaksjonskostnader kun knyttes til forbruk av ressurser målt i valuta. En transaksjonskostnad i denne sammenhengen måles altså i de ressursene som går med i det vi gjennomfører en handel. (Det friksjonsfrie samfunn 2018, 13). Et godt eksempel kan være tiden man bruker på å prute seg frem til den beste prisen på en bil man har lyst på, eller all den informasjonen man søker etter ved kjøp av en ny mobiltelefon.

Når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste, har vi ofte ikke all den informasjonen man trenger. Transaksjonskostnader og alt av informasjon som er der ute, er derfor med på å gjøre det vanskeligere å ta ett valg. Overgangen til de digitale tjenestene vi nå har er med å redusere transaksjonskostnadene for oss forbrukere. Det finnes hovedsakelig seks typer transaksjonskostnader som følger kjøpsprosessens gang (nettverksøkonomi 2013, 72) og disse er:

Søkekostander handler om å finne frem til alle eller de mest aktuelle alternativene som eksisterer.
Informasjonskostander omhandler å skaffe seg relevant informasjon om de ulike alternativene som eksisterer der ute.
Forhandlingskostander er de kostnadene som påløper i forbindelse med forhandlinger som pris, leveransevilkår mm.
Beslutningskostander referer til ressursbruk forbundet med å ta en beslutning om anskaffelse.
Undersøkelseskostander handler om ressurser som brukes ved evalueringen av kjøpet.
Tvangskostander er kostnader som forekommer når en må bruke ressurser på å endre den eventuelle gjennomførte transaksjonen.

Finn.no ble etablert tidlig 2000, og har siden vokst seg til Norges største markedsplass på nett. Markedsplassen spesialiserer seg på kjøp og salg mellom privatpersoner og bedrifter. Plattform har siden oppstart vokst seg svært omfattende, der det nå omsettes alt fra bøker på «Torget», til biler og eiendom, samt fungerer tjenesten også som en rekrutteringsportal og reisesøkemotor. Daglig er det ca. 300 000 aktive annonser på plattformen og den gjennomsnittlige Normann tilbringer i 25 timer på plattformen årlig (Finn, Fakta om oss).

Finn.no sin forretningsmodell baserer seg veldig mye rundt nettverkseffekter. De som ønsker å selge noe på nett, ønsker å selge en plass hvor det er mange kjøpere – og de som ønsker å kjøpe noe på nett, ønsker å være der det er mange selgere. Dette har finn.no igjennom sin plattform gjort på en god måte, og igjennom sine mange forbrukere har skapt et stor verdinettverk. Plattformen kobler sammen kunder som ønsker å være avhengige av hverandre i et og samme nettverk. Dette senker transaksjonskostnadene, spesielt på en markedsplass hvor man kan selge og kjøpe alt fra en stol til et helt hus, eller en tjeneste som Corona-hjelp og til og med søke nye jobber.

En allsidig markedsplass med lave transaksjonskostnader

Finn.no har en veldig brukervennlig plattform med gode kommunikasjonssystemer, rating systemer og fraktalternativer. Chat funksjonen brukes som et veldig godt eksempel på hvordan plattformen reduserer informasjons og søkekostnader. Dette lar forbrukeren raskt finne informasjon om produkter som selges, og man har mulighet til å kommunisere lett med den andre parten. Rating systemet er også et godt verktøy for å skape tillitt. Dette reduserer raskt informasjons innhenting om selger eller kjøper ved at andre brukere har «ratet» denne kjøperen eller selgeren.

Anbefalingsalgorytmer
Alle disse transaksjonskostnadene og datainnsamling via. cookies og lignende, setter også nettverkseffektene i fullt kjør. Algoritmer gir muligheter for å redusere transaksjonskostnadene ytterligere, igjennom anbefalinger og tips ved at de skreddersyr annonser og «lignende innlegg» til forbrukerne til en senere anledning, eller andre søk i lignende kategori.

Strukturen finn.no har, gjør det enkelt for forbrukerne å navigere seg rundt på de ulike markedene. Alle de alternativene, datainnsamlingen og tillitt til plattformen har, er med å skape et helhetlig bilde på hvordan de senker transaksjonskostnadene. For meg som er ung, har dette alltid vært noe jeg har brukt aktivt til å kjøpe eller selge brukte ting. Nå finnes det også flere plattformer som har den samme ideen, slik som Tise, men tenk hvor mye ekstra tid og penger vi ville brukt på denne typen kjøp og salg av produkter og tjenester, hvis vi ikke har hatt disse plattformene?

Kroken, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1. Utg. Oslo: Cappelen Dam.
Kroken, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn. 1. Utg. Oslo: Cappelen Dam
Finn.no. Fakta om oss. https://hjemmehos.finn.no/hc/no/articles/211817929-Fakta-om-oss