Livet som student under coronapandemien


Torsdag 12. mars var dagen hele Norge ble snudd på hodet. Covid 19 hadde begynt og sette sine spor også i Norge, og plutselig satt vi med nasjonal nedsteging og de strengeste tiltakene vi noen gang sett i fredstid. I en ekstremt kort tidsperiode så vi hvordan rutiner og hele hver ble endret. Mange var forberedt på dette, mange var ikke. Dette var en helomvending for folk flest, også for meg. Vi hadde alle nødt til å gi slipp på rutinene, avtaler, familie, ferieplaner og mer. Mange av oss mistet jobben, enkelte bedrifter måtte sette seg selv konkurs og vi som studenter måtte være hjemme og benytte av oss undervisning via nett. Dette var starten på en nasjonal dugnad som vi i skrivende stund fortsatt er i.


For meg var det også en stor helomvending. Jeg befant meg i Oslo da dette tok plass, og måtte raskt finne ut hva jeg skulle gjøre videre. Det økonomiske selvfølgelig også et tema når jeg selv ble permittert fra jobben jeg hadde i Oslo. Da jeg fikk permitterings varsel fra Elkjøp, måtte jeg finne nye muligheter. Det var mye usikkerhet rundt alt som skjedde, men etter å ha hørt litt rundt, fant jeg ut at det beste for meg ble å flytte tilbake til hjemplassen min, Trondheim. Da jeg kom til Trondheim var jeg veldig heldig, igjennom kontakter fra den gamle jobben min i Bring fra noen år tilbake, fikk jeg muligheten til å jobbe der i noen måneder mens jeg var hjemme.


Det å ha vært student i denne perioden har vært krevende. I starten så så jeg på dette som en stor mulighet for å ha mer tid til skole og jobb, da det ikke skjedde så mye annet. Men etter hvert merket jeg at det ble vanskelig å holde de nye rutinene som kom. Jeg fant raskt ut at forelesning over Zoom ikke var helt min ting, hvor jeg ble lettere distrahert av ting rundt meg. Tanken om at forelesningene ble lagt ut, og at jeg «kunne jo bare se disse seinere» ble for meg et større problem enn forventet. Plutselig satt jeg der med 4-5 forelesninger og andre ting som jeg måtte igjennom, i tillegg til nye tema som kom rullende i min vei. Motivasjonen dalte og tanken på eeenda en Zoom forelesning uten noe sosial sammenheng har vært deprimerende til tider.


Men om man skal se noe positivt i dette så er det en ting jeg er veldig glad for, som er at jeg kom meg til Oslo og fikk det første semesteret mitt «virus fri». Jeg tenker ofte på studentene som kom hit i sommer, for mange en helt ny by, nye mennesker – i tillegg til forholdsreglene de måtte ta stilling til. Jeg er glad for at jeg fikk møtt mange nye mennesker og en ny skole før vi havnet i denne situasjonen. Men nå man bare må se framover. Nå har vi begynt vaksineringen og julefeiringen er over, 2021 må bare bli bedre.

  • Kristian Finseth

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *