La oss «printe» ett hus

I flere hundre år har vi hatt ulike måter og ny teknologi til å lage konstruksjoner, bygninger, mat, hverdagslige ting som et melkeglass og mer. Som nevnt i flere blogginnlegg så tar vi stadig større steg i innovasjonen av nye arbeidsmåter og innovasjon av ny teknologi. Ny teknologi er i ferd med å endre betingelsene for industriell produksjon. Igjen står vi ovenfor en større revolusjon i markedet. Det nye temaet og teknologien som er svært diskutert og «hot» om dagen, er 3D printing. I dette blogginnlegget skal jeg gå nærmere inn på hva 3D printing er, hva det kan brukes til, se litt nærmere i en artikkel som nevner temaet og hvilke konsekvenser dette kan ha for alle «berørte».

Men først, om du ikke veit hva 3D printing er, så skal jeg gi en kort forklaring på denne teknologien. Kort fortalt er 3D-printer en additiv produksjonsprosess som skaper et fysisk objekt fra et digitalt design. Prosessen fungerer ved å legge tynne lag med materiale i from av flytende eller pulverisert plast, metall eller sement, og deretter smelter lagene sammen. (investopedia.com). Hvis du ønsker å se litt mer visuelt hvordan det fungerer, så legger jeg til en video her.

Muligheter
Grunnen til at ny teknologi kommer til markedet, har jo mye med at vi ønsker å gjøre ting på en enklere måte. Helt siden denne printeren ble introdusert har 3D utskriftsteknologi allerede økt produksjonsproduktiviteten. En stor fordel med denne teknologien er at man slipper å frakte materialer fra ett sted til ett annet, man kan heller «printe» ut materialene man trenger på det stedet man trenger de. Dette er både lønnsomt for tidsbruk og pengebruk. I tillegg til både effektivitet og lønnsomhet for både forbrukere og selskaper, kan man i tillegg trekke printeren inn som en nyttig teknologi i kampen mot et bedre klima. Hvis du ønsker å lese mer om hvordan den kan bidra til dette, legger jeg ved en link fra en interessant artikkel fra Raymond Weitekamp her.

3D printe et hus på ett døgn.
I en litt gamlere artikkel fra Tu.no kan man lese om hvordan man kan bruke en 3D printer til å bygge et helt hus på 32 kvadrat på 24 timer. Vulkan, som er selskapet som står bak prosjektet, sier også at dette huset kun kostet dem rundt 10.000 dollar å printe (i 2018). Jeg fant ikke noe informasjon om hvor mye det kostet de nå i dag, men i 2018 hadde de et håp om at når produksjonen tok seg opp, at de kunne ligge på en rundt 4000 dollar, ca. 31.000 kr, i framtiden. Her ser vi et godt eksempel på hva denne teknologien muliggjør. Den største grunnen til at jeg ønsker å trekke frem denne artikkelen er hva formålet til Vulkan er i denne revolusjonen. Samarbeidet mellom Icon og New Story er å lage hus for den fattigere delen av verdens befolkning som mangler tilfredsstillende og trygge boliger. Man kan bare se for seg muligheten denne 3D printeren har for de fattige landene hvor mange bor i små telt. Tenk å sette opp en slik printer, og dermed få «printet» ut mange tusen hus på bare noen uker. Ønsker du å se hvordan sluttresultatet til Vulkan ble? Se denne videoen!

Vi kan også finne andre konkurransefortrinn med denne printeren. 3D printeren gjør det også svært enkelt for bedrifter å differensiere seg fra konkurrenter, og har muligheter for å gjøre produktene svært spesialiserte. 3D printeren legger til rette for småskalaproduksjon på en ny måte. Dette på grunn av lavere produksjonskostnader er man ikke avhengig av store produksjonsvolum. 3D printeren gjør det mulig å lage en prototype slik du vil ha den, også etter bare minutter er den ferdiglaget, akkurat slik som du villa ha den.

Konsekvenser
Vår foreleser, Arne Krokan, er veldig flink til å påpeke at all den digitaliseringen og innovasjonen av ny teknologi vil ha en form for konsekvens. Noe jeg allerede har snakket mye om i de forrige innleggene mine, er konsekvensen av oppsigelser og at de tradisjonelle handtverksjobbene forsvinner. Hva skal vi med snekkere og tømrere når vi bare kan trykke på en knapp, som gjør all jobben 100 ganger raskere, ikke har noe fridager, ikke noe lunsjpauser, og som ikke tar seg timebetalt? Dette er et spørsmål som vi ikke har noe svar på enda. Men jeg tror at den yngre generasjonen, digitaliseringen og skolegangen som formes med årene, kommer til å ha dette i bakhodet. Men jeg har mine mistanker om at den generasjonen jeg befinner meg i, som jobber i disse utsatte yrkene, kanskje må finne andre alternativ til slutt.

3D printing kan på mange måter beskrives som en muliggjørende teknologi. Vi kan allerede finne flere bedrifter som ønsker å fullstendig automatisere sin produksjon, hvor vi allerede får eksempler på hvordan teknologien tar arbeidsplasser. Et eksempel jeg fant var selskapet Zume, som forsøkte revolusjonere sin pizzaproduksjon. I dette forsøket måtte beklageligvis virksomheten legges ned, noe som tyder på at de ikke kunne gjøre dette på en lønnsom måte. Med dette så kan vi nok fastsette at vi enda er i en tidlig fase i denne teknologien. Men, den har allerede vært her i snart et tiår, hvem vet hvor denne teknologien tar oss de neste 5-10 årene.

Kilder:

https://www.investopedia.com/terms/1/3d-printing.asp
https://www.tu.no/artikler/kjempeprinter-skal-skrive-ut-hus-til-verdens-fattige-pa-under-24-timer/432608
https://zume.com/

https://medium.com/polyspectra-wavefront/why-3d-printing-is-a-critical-part-of-the-battle-against-climate-change-726e493a3f58

Hvorfor skaffe seg en mentor?

Vi kjører allerede på med neste blogginnlegg, og i dag skal vi nærmere inn på et tema inspirert av vår foreleser Karl Phillip Lund. I dette blogginnlegget skal vi ta for oss hvordan vi kan på best mulig måte skaffe seg en mentor, i tillegg til å se på fordelene ved å ha en mentor. Det å ha en mentor kan faktisk gjøre en stor fordel når det gjelder fremtidige valg innenfor karrierevalg og studieretning.  

Blogginnlegget og dette temaet blir drøftet i lys av et internettkurs bestående av 8 moduler. Kurset heter «First round» laget av Paul Besek, og jeg legger en link til dette her om du selv ønsker å ta dette. Dette innlegget skal gi en innføring i de forskjellige stegene i modulen og gi en innføring i hvorfor og hvordan skaffe seg en mentor med hjelp av eksisterende plattformer. 

First Round – Networking basics

  1. Din profesjonelle identitet 

I starten av kurset kommer du innom det å finne ut hvem du er som student og en ung profesjonell. For er det en ting man må ta med seg inn i studiene sine og ved endt studie, er at når man er ferdig studert, så er man ikke ferdig utlært. Man opplever også veldig ofte at man ikke føler seg 100% trygg i en relevant jobb. For oss som er studenter, så handler det mye om å la sin identitet vokse, og det å være trygg i sin rolle. Kurset kommer innom 5 kvaliteter som er ekstremt nyttige når man søker om hjelp fra de erfarende i bransjen du befinner deg i. Disse 5 er: 

Empati: Å se ting fra noen andres perspektiv. Gjerne den du søker hjelp fra. 

Nysgjerrighet: Dette handler om å vise hvor nysgjerrighet på mentorens reise, erfaringer og opplevelser.  

Takknemlighet: Mentorer og profesjonelle gir deg sin tid til innsikt og erfaring, vis takknemlighet. 

Relevans: Få frem hvorfor denne samtalen og veiledningen er nyttig for deg. 

Respekt: Sier seg litt selv. Mentoren tar seg tid til å høre og gi anbefalinger. Behandle de slik du ville blitt behandlet når du hjelper noen.  

  1. Det å finne en mentor via. LinkedIn 

LinkedIn er den perfekte plattformen til å lete og danne nye kontakter. Kurset skiller mellom tre måter å finne dine nye kontakter på: 

Perfect overlap: Dette punktet handler om å identifisere deg med noen fra skolen eller noen som har tatt samme bachelor som deg. Hvis jeg tar et eksempel fra meg selv, ville dette vært noen fra studiet «Markedsføring og salgsledelse» på Høyskolen Kristiania.  

Great Overlap: På dette punktet kunne det vært noen som har gått på samme skole som deg, på samme linje, men ikke nødvendigvis akkurat samme fordypning.  

Similarities: Her kan det være noen i en bedrift som har tatt de samme fagene som deg selv. En person i arbeidsmarkedet som de identifiserer deg med.  

Noen interessante: Dette siste punktet er en felles for alle de øvrige punktene. Mentoren må være en person som man finner er interessant, og man må være nysgjerrig på det personen har å komme med.  

  1. Hvordan ta kontakt? 

Det å ta kontakt med en mentor kan gjøres på forskjellige måter, spesielt med alle de plattformene vi har til disposisjon. Men kanskje de mest relevante måtene i denne sammenhengen vil være via. LinkedIn eller via. Mail. Det å kontakte via. Kurset oppfatter det å ta kontakt via. LinkedIn som en raskere måte å kommunisere på, hvor det er chat funksjoner og mer casual. Men det å ta kontakt via mail kan virke mer formelt og mer personlig. Begge plattformene fungerer fint til å kommunisere på, men en smart huskeregel å ta med seg er at din første melding skal inneholde tre viktige punkter. 

Who: Hvem er du? 

Why: Hvorfor sender du melding? 

What: Hva lurer du på/ønsker du fra denne personen? 

  1. Koordinering av kontakten 

En viktig del av det å være i kontakt med en mentor, er å holde kontakten rask og fleksibel. De fleste av oss har en travel hverdag og har relativt lite tid til overs. Derfor er det ekstremt viktig å respektere mentoren sin tid som nevnt tidligere. Et tips her er å holde det kort og konsist slik at det er enkelt for mentoren å ta seg tid. Ett eksempel er å sende en melding med tid, sted og hvilken kanal dere har mulighet til å utveksle informasjon.  

Modul 5,6 og 7 i kurset vil jeg si går litt inn i hverandre. Disse modulene går igjennom på generell basis hvordan du skal navigere samtalen, gi relevant informasjon og ikke minst, stille forberedt! Første punkt, navigering er innom samtalens fire faser: start, introduksjon, spørsmål og avslutning. For dette punktet handler det om å ha gjort research på forhånd. Videre når du skal fortelle litt om hvem du er, er det frem punkter det kan være greit å ta utgangspunkt i. Hvem er du, dine talenter/skills, interesser, din karriere så langt, hvor du befinner deg i dag og hva du ønsker å oppnå. Når du skal stille spørsmål til mentor kan dette også være delt opp i tre punkter: main, second og thrid. Main handler om deres reise og utfordringer, og valg de har tatt på veien. Second handler om de talentene, skillsene de har, karriere og informasjon om bedriften de jobber for. Den siste, «third» omhandler hvilke råd de vil gi deg videre, hvilke muligheter du sitter med og eventuelle anbefalinger.  

  1. Det å skape en langvarig relasjon 

I dette steget har du kommet til det punktet hvor du har hatt en samtale men en person du selv mener har «drømmejobben». Personen har gitt deg mye god informasjon om stillingen og steg for hvordan å komme seg dit. Her er det da viktig å vise hvor takknemlig man er for å ha hatt denne samtalen. Kanskje kan du også spørre om det er greit for mentor å holde kontakten framover. Dette vil skape en god relasjon og noen å komme tilbake til når man stagnerer og trenger videre tips og råd.  

Oppsummering 

«First round» er et kurs som gir innsikt i det å skaffe seg en mentor, og hvorfor man burde skaffe seg en mentor. Dette kurset gav meg mer informasjon på hvordan man skal gå fram og hvilke mentorer som er relevant for meg. Kuret lærer også at man ikke trenger å være redd for å ta kontakt med personer, og ikke føle seg til bry. Tenk heller at denne personen tar det som et kompliment at du ønsker råd og anbefalinger fra de. Jeg har selv ikke skaffet meg en mentor, enda. Men er det noe jeg skal prøve å få til i den nærmeste framtiden, så er det å skaffe seg en mentor. Men dette kurset i ryggen, så har jeg alle forutsetninger for å klare dette.  

Styringssett for suksess

Vi har nå begynt det tredje temaet i fordypningsemnet Digital Markedsføring. Dette neste temaet omhandler E- varehandel og foreleseren vår er Karl Phillip Lund. I tillegg til at jeg kommer til å oppdatere bloggen to ganger i uken, skal jeg også sammen med mitt team utvikle og etablere en nettbutikk. I startfasen og i dette innlegget skal vi gå litt nærmere for det grunnleggende i selskaper for at de skal nå sine mål. Hvordan er det Facebook, Google og Netflix setter sine mål og strategier? Du gjettet riktig, det er OKR! I følge Karl Phillip Lund, vår foreleser, er det ikke mange i Norge om er kjent med dette verktøyet. Da er det jo genialt at jeg skriver ett innlegg om dette.

OKR – Objetive and key results 

OKR er et styringssett som knytter selskapets, teamet og medarbeiderne sine mål sammen for å sette en strategi i målbare resultater. Styringssettet skal være med å skape tydelige rammer rundt gjøremål og prioriteringer, dermed vil det være enklere å legge vekk arbeid som gir lite verdi for helheten.   

Objektive omhandler retningen. Det er en måte å beskrive hva vi ønsker å oppnå. Key results er hvordan vi har tenkt å gjøre det. Jeg legger ved en video her som forklarer dette på en enkel måte.

Hvorfor benytte OKR i din bedrift? 

Ifølge Lund (2019) har en bedrift som benytter seg av OKR systemet en god kommunikkasjonsflyt intert i bedriften ettersom målene gjøres kjent blant alle ansatte i bedriften. Ved bruk av dette systemet kan bedriften stille seg spørsmål regelmessig om hva man ønsker å oppnå, og hvordan man planlegger å komme seg dit, som igjen gjør at bedriften oppnår ønsket og forventet resultat. (Lund, 2019). 

Hvordan setter man opp et OKR styrringssett? 

  1. Start med Objective.  

En god objetive er en ambisiøs, motiverende og konkret indikator på hva teamet ønsker å oppnå innen ett visst tidsrom. Som vanlig er det til en stor fordel om det ikke bare er lederen som er engasjerende, men også hele teamet. Det lønner seg og danne et objecitve som er motiverende for alle avdelinger, slik at man i fellesskap finner en vei mot målet.  

  1. Gode Key Results. 

For å utarbeide gode «key results» som henger sammen med det første steget «objectives», må man også her se sammenhengen med tilhørighet og overordnet engasjement hos de ansatte. En nyttig modell for å utarbeide disse delmålene, er SMART modellen. Smart er en forkortelse for «spesifikt, målbart, attraktivt, realistisk og tidsbundet». (ledernytt.no, 2021).  

Spesifikt – Målet med planen må være tydelig og oppnåelig. 

Målbart – Formålet med målsettingen må være bestemt i en målbar faktor som tid, vekt eller annet.  

Attraktivt – Målet som settes må være attraktivt nok til at ikke bare ledere, men også ansatte, ønsker å jobbe mot målet over en lengre periode uten å miste motivasjonen eller engasjement.  

Realistisk – Målet som skal settes må kunne realiseres innen en konkret tidsbestemt periode, og må være oppnåelig slik at målet kan innfris.  

Tid – Som nevnt må målene være spesifikke og realistiske. Dette vil være til at ønsket tidspunkt for oppnåelse av aktuelle del- og hovedmål kan fullføres innenfor rimelig tid.  

Hvordan komme i gang med dette styringssettet i din bedrift 

Ifølge Lund (2019). Anbefaler flere eksperter innenfor feltet OKR i starten å prøve seg fram når det gjelder implementering av et slikt system. Start gjerne med en mindre gruppe (ledergruppe eller utnevt personale) for å danne kontroll og utprøving. Dette gjør at gruppen for kjennskap til styringssettet før de eventuelt velger å implementere dette internt. En annen smart løsning er å samle mindre grupper med ansatte for å forklare og drøfte hva OKR er. Deretter forklarer man hvorfor man ønsker å implementere dette. Da kan de ansatte komme med innspill og man får vite innstillingen og reaksjonen til forandringen. Ser man at de ansatte og de forskjellige avdelingene er positive til implementering av et OKR system har man mulighet til å gjøre en prøveperiode i enkelte avdelinger eller i hele bedriften om man har et gjennomtenkt konsept. (Lund, 2019). 

Oppsummering 

Jeg syntes selv OKR er et spennende styringssett som flere bedrifter og nye grundere kan benytte seg av. OKR gir en mulighet til å få en god oversikt både på kort og lang sikt. Et tips er at man ikke setter seg for mange mål. Start prosessen med å prioritere de viktigste målene, og deretter lag flere mål når de andre er i boks. En god objective er en kort og inspirerende setning om hva man ønsker å oppnå i neste periode. Gode Key results er målbare og man burde ikke ha flere enn 2-5 stk. Det er lurt å starte smått, og deretter prøve seg fram for å tilpasse seg.  

Jeg skal selv få erfaringen av å prøve dette med mitt team når vi utvikler en nettbutikk. Så du skal du få høre om mine erfaringer ved bruken av OKR ved en senere anledning!

Kilder:

Lund, Karl Philip. 2019. “OKR målstyring – et system for gjennomføring i 2021”. INEVO, 18. desember. Lesedato: 07. april 2021: https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/

Nettavisen, Lesedato 06. april 2021 : https://www.nettavisen.no/artikkel/slik-maler-google-sine-ansatte/s/12-95-3423152095

Torbergsen, Turid. 2021. Ledernytt.no, “Suksesskriterier for å nå mål”. Lesedato: 06.04.21 : https://www.ledernytt.no/suksesskriterier-for-aa-naa-maal.4785617-112537.html

Veien videre

Da var plutselig første tema i faget Digital Markedsføring over. Vi har nå vært igjennom temaet Digital Økonomi, og føler jeg sitter igjen med mye informasjon som jeg kan ta med meg videre. Dette blir en liten oppsummering fra meg, hvor vi skal se på hva vi har vært igjennom, hvordan tror jeg at veien er videre og det jeg synes var mest interessant.  

Først vil jeg bare si at Arne Krokan har tatt oss igjennom faget på en veldig fin måte, og jeg liker veldig hvordan han har kombinert det faglige med det praktiske. Det å få satt det faglige i perspektiv i alt som skjer i verden, er en viktig del av utdanningen. Vi startet bloggreisen med å fortelle litt hvordan vi følte livet som student var under Corona krisen. Der var jeg inne på hvor vanskelig det var å holde rutinene og ha motivasjon til skolen, under de omstendighetene vi lever i. Her var jeg tydelig på at rutinene var for dårlig. Men, med måten dette kurset var satt opp på, og at vi kontinuerlig skrev blogginnlegg om det vi nylig hadde om, gjorde at motivasjonen min steg betraktelig og at jeg fikk et lite ekstra “dytt” for veien videre. I tillegg er dette et tema jeg har veldig interesse for, så for meg ble det enkelt å holde følge. Vi fikk også helt i starten av kurset en introduksjon til hvordan å studere smartere av Marianne Hagerlia, noe som kommer godt med for fortsettelse av dette faget. 

I dette kurset synes jeg de fleste temaene var interessant. Jeg liker teknologi, og er generelt veldig nysgjerrig på hvordan innovasjon av ny teknologi kan bidra til et enklere liv og bedre samfunn. I innlegget om kunstig intelligens var jeg innom hvordan kunstig intelligens kan hjelpe oss i fremtiden. Mange er redde for at robotene tar over arbeidsplassene. Det skjønner jeg, men samtidig må man huske at dette også skaper nye arbeidsplasser. Sosiale medier er også påvirket av kunstig intelligens og algoritmer. Dette tok jeg eksempel på hvordan filterbobler og ekkokamre er med på splittelsen av USA. 3D-printing var også et tema vi var inne på. Mulighetene denne teknologien gir er enorm om vi kan bruke dette i u-land. Her har man muligheter til å bygge flere hundre hus på under en måned ved hjelp av kun én 3D-printer. Dette reduserer arbeidskraften vi hadde måttet sette inn og hadde vært svært kostnadseffektivt. I tillegg har vi vært inne på hvordan digitale plattformer er med på å skape nettverkseffekter som igjen bidrar til å senke transaksjonskostnader. 

Det mest interessante temaet for min del var blokkjeder. Dette er noe jeg følger med på nesten hver fra før av. Med denne teknologien har man mulighet til å lagre informasjon på et meget sikkert nettverk. Det er stort behov for å implementere denne teknologien, ikke bare i finanssektoren, men også andre plasser. Informasjonsflyten, sikkerheten og effektiviteten med denne teknologien er banebrytende og vi hører allerede land, banker og helsesektoren begynne å implementere dette. Jeg tror også med denne nye blokkjedeteknologien og desentralisert finans, at vi er på vei inn i en finansiell revolusjon. 

Framtiden er usikker. Ingen kan spå hvordan verden vil se ut om 20 år. Men jeg er overbevist om at teknologi vi har rundt oss i hverdagen har kommet for å bli. Den tar stadig større steg, og alle må være forberedt på å omstille flere ganger. Ny effektiv teknologi gir konkurransefortrinn, noe vi kan se flere eksempel på når vi ser på de største selskapene i verden. Amazon er en av dem. Konsekvensene av ny teknologi er skumle, slik som eksemplet med Kina, og deres Sosial Credit system. Jeg håper at vi ikke kommer inn på en slik vei i resten av verden, men noe lignende tror jeg faktisk ikke vi kommer unna. Arne Krokan avsluttet den siste forelesningen med et fint spørsmål. “Skal vi beskytte fremtiden mot fortiden, eller fortiden mot fremtiden?”. Jeg tror at vi må se fremover, og heller se på de positive sidene med ny teknologi.  

Desentralisert finans og GameStop Aksjen

I dette blogginnlegget avslutter vi temaet Digital Økonomi, og vi skal se nærmere på blokkjede teknologi. Vi skal se nærmere på hva blokkjede teknologi er, hvordan dette kan påvirke framtiden. I tillegg skal jeg prøve å ta en vinkling mot det som skjer (mens jeg skriver blogginnlegget 29.01.21) med GameStop aksjen. Det å forklare teknologien kan være forvirrende, spesielt hvis man ikke har noen kjennskap til det fra før. Er det noen ord som er vanskelig å forstå, kan du trykke på ordet som fører deg til en ekstern link med forklaring. I tillegg legger jeg en video nederst i innlegget, slik at det kan bli enda enklere å forstå sammenhengen.

Hva hadde du tenkt om jeg sa at vi ikke hadde noe banker innen 20-30 år? En verden hvor alle kunne brukt en og samme valuta, slik at vi slipper å veksle om du skal til utlandet? Tenk å gjøre et boligsalg, uten en megler? Dette er spørsmål som kan svare på hvordan den finansielle verdenen kan se ut i framtiden.

Hentet fra Piterest

For mange når man hører ordet blockchain/blokkjede, tenker mange på Bitcoin. Og selv om blokkjeder og Bitcoin var starten på det hele, har selve teknologien blitt en revolusjonerende teknologi innen digital innovasjon og utvikling. Vi kan nå se alle verdens industrier kjempe om å finne løsninger på eksisterende tjenestetilbud som er knyttet opp mot denne teknologien. Bitcoin var bare starten, den har masse mer å tilby!

Men, før vi går litt næremere inn på hvordan dette kan bli framtiden, skal vi redegjøre litt hva blokkjedeteknologi er.

Hvordan fungerer blokkjedeteknologi?

En blokkjede er litt som navnet beskriver, en kjede med blokker. Du kan se på det som en haug med byggeklosser – som er bindet sammen. Hver blokk inneholder transaksjonsinformasjon, og hvilken type informasjon som sendes ut og inn, er det protokollen (white paper) som bestemmer. Når en blokk er fullstappet, vil det genereres en ny blokk – som da skaper en blokkjede. Informasjonen som går igjennom blokkene kan være alt fra penger, helseattest, studiebevis og eller generere smartkontrakter. Blokkjedeteknologien er et system for å verifisere transaksjoner, det være seg finansielle eller ikke-finansielle, uten behovet for innblanding av en tredjepart.

La oss ta et eksempel i det å sende 1 Bitcoin:

  1. Forespørselen for å sende til en adresse, til en annen adresse, sendes ut til blokkjedenettverket.
  2. En datamaskin, miner, eller «node» som det kalles, verifiserer transaksjonen og konkurrerer med andre datamaskiner om å få legge dette i en blokk sammen med alle de andre transaksjonene.
  3. Datamaskinen/noden løser et matematisk problem/en kryptografisk oppgave.
  4. Nettverket av noder verifiserer arbeidet datamaskinen har gjort og bekrefter handlingen opp mot protokollen og transaksjonshovedboken.
  5. Blokken legges til blokkjeden, og transaksjonen går igjennom.

Det er kanskje også mange som har hørt om «mining» av Bitcoin. Dette er i tilfellet med Bitcoin, datamaskinene som står bak gjennomføringen av den kryptografiske oppgaven. Disse belønnes i Bitcoin når de fullfører en oppgave. Merk at ikke alle blokkjeder er bygget på denne protokollen, dette eksempelet er hvordan Bitcoin fungerer, men de andre er bygd på samme prinsipp. Blokkjeder har flere variasjoner og er fortsatt i utvikling.

Hentet fra TechStunt

Er denne teknologien sikker og hvorfor kan bankene forsvinne?

Det er mange som mener at bankene kan forsvinne i framtiden. Om dette er sant eller at dette kommer til å skje, er det vanskelig å svare på. Men vi har flere fordeler rundt bruken av kryptovaluta i sammenheng med hvordan banker opererer i dag. Det er her forskjellen mellom en 3 part bank (sentralisert system) og Bitcoin nodene (desentralisert system) kommer. Hvis du skal sende penger fra din tradisjonelle bankkonto til en annen konto, går transaksjonen fra bankkontoen din, til banken, til mottakers bank, også til mottakers konto. Det betyr at all informasjon i forbindelse med transaksjonen befinner seg hos begge bankene. Dette er sentraliserte 3.parter, og om noen ønsket å angripe banken din, hadde de kun trengt å komme seg igjennom sikkerheten til denne ene sentraliserte databasen.

Blokkjeder har et helt annet sikkerhetsnettverk. Jeg har allerede gått igjennom hvordan denne transaksjonen gjøres. Men punkt nummer 4 kommer inn som en «game changer». Blokkjeden er et helt nettverk av noder, hvor alle nodene sitter med sin kopi av alle opplysninger fra transaksjonshovedboken – som har nødt til å verifisere hver eneste transaksjon. Dette betyr dermed at for å «hacke» blokkjeden, eller endre på dens transaksjoner, må man komme seg igjennom sikkerheten til over hundretusenvis av noder. Ikke bare er det sikrere, men i tillegg slipper man transaksjonskostnadene bankene tar for å gjøre transaksjonen. Har du også tenkt over hvor lang tid det tar å sende penger til utlandet via. bankene? Med teknologien kan man sende verdi verden rundt over blokkjede nettverket på ca. 3 sekunder, med ca. 0,001% transaksjonskostnad. Et eksempel på dette er selskapet Ripple, med hjelp av kryptovalutaen XRP.

Eiendomsmeglerne må finne noe annet å gjøre


Den nest største kryptovalutaen i verden som også er basert på blokkjede teknologi, Etherium, ble laget av en 19 år gammel gutt fra Canada/Russland. Mange eksperter ser på Vitalik Buterin som en nyere generasjon Einstein. Vitalik ga mulighet igjennom Etherium nettverket mulighet til å bygge sine egne applikasjoner på toppen av blokkjede-nettverket, helt desentralisert. Dette gir mulighet for å bruke blokkjeden litt som man ville. Etherium ble lansert som en ide til en ny generasjon smartkontrakt. Smartkontrakter baserer seg på en veldig enkel logikk, som er: if this, then that.

Dette ga plutselig muligheten for mer enn bare å sende penger fra A til B slik som Bitcoins protokoll er. Dette gav en mulighet til å programmere en kode som danner en applikasjon. Der kan man for eksempel danne en smartkontrakt til et hussalg. Smartkontrakten lagrer alt i blokkjeden, og når kravene som selger har satt for kontrakten er oppfylt av kjøper, overføres huset og all dokumentasjon til den nye eieren og lagres i blokkjeden. Verdiene i transaksjonen blir sikret på lik linje med finansielle transaksjoner på blokkjeden. Da forsvinner plutselig 3 parten, eiendomsmegleren, og man senker transaksjonskostnadene betraktelig. Etherium har også andre muligheter, slik som finansielle applikasjoner som lar deg låne eller investere dine egne digitale eiendeler (uten en bank), i tillegg til å lage en desentralisert kryptobørs.

«Blokkjeden kan i prinsippet digitalisere en hvilken som helst verdi. Se for deg at huset ditt ‘digitaliseres’. At bilen din blir stående på blokkjeden. At alle ting du eier som har noen reell verdi blir sikret av et desentralisert nettverk bestående av tusenvis av noder. Dette illustrerer hvor enormt mange potensielle bruksområder det i realiteten finnes for blokkjeden.» (Coinweb.no)

Desentralisert finans og GameStop


I denne delen ønsker jeg å trekke litt fram det som har skjedd de siste dagene på Wall Street. Kort fortalt har informasjon på nettet – sammen med sosiale medier, og en haug med illsinte Retail investere klaffet seg sammen for å «ta igjen» på Wall Street, etter årevis med manipulasjon av aksjemarkedet. Ved hjelp av informasjon ute på nettet, kunne den vanlige mannen i gata finne ut at de store aksjeinvestorene (eks. Melvin Capital) «shortet» GameStop aksjen slik at de skulle tjene penger på selskapets undergang. Deretter gikk mange småinvestorer sammen og kjøpte opp aksjen, som hittil har påført de store investorene til sammen ca. 20 milliarder i tap. Dette har eskalert, og nå er til og med myndighetene innblandet. Hvis du fortsatt ikke henger helt med, legger jeg en lenke HER med video, som forklarer dette på en grei måte. Uansett, etter hvert som ting utspilte seg, ser man at blockchain teknologi er med i bildet, her også.

Bevegelsen bak GameStop aksjen er som en demonstrasjon. Det mange i media ikke tar med, er bevegelsen bak Reddit-gruppen som kjøpte opp aksjen. Hva var planen? Kun tjene raske penger? Nei, å dette er viktig å forstå. Mens media sier dette er kun for å tjene raske penger, er dette en demonstrasjon mot manipulasjon av akjsemarkedet. Hvis man ser på det store bildet, har Wall Street manipulert markedet i flere hundre år. Slik som vi har sett tidligere, har store investore shotet aksjer helt til selskapet er konkurs, og deretter kjøpt opp selskapet. Dette er ikke noe nytt. Det var dette Reddit bevegelsen ville ha en stopper for.


Mens de store investorene gikk mange milliarder i tap, har fondene senere gått til eierne sine for en «bailout». Dette betyr i korte trekk at de får igjen pengene, og ikke går på noe tap. Er dette greit? Har småinvestorer mulighet til dette når de taper penger? Hvorfor skal de store sentraliserte selskapene ha mulighet til dette, og ikke vanlige folk? De har jo alltid sagt at aksjemarkedet er et åpent marked. Alexandria Ocasio-Cortez, US Representative, og Elon Musk, verdens rikeste mann, var raskt ute å kommentere på Twitter at dette var uakseptabelt.


Robinhood, som er den appen de fleste småinvestorene brukte for å kjøpe Gamestop aksjen, er også eid av større selskaper. Disse selskapene var også en av de som veddet på at aksjen gikk ned. Har dette en sammenheng med at småinvestorene ikke fikk mulighet til å kjøpe aksjen lengre, når vi kom på ett visst nivå på prisen? Fordi etter at aksjen steg vanvittig i pris, sluttet Robinhood og tilby kjøp av aksjen Gamestop. Er det noen bak kulissene som har hatt en rolle her?


I mine tidligere innlegg snakket vi også litt om plattformer. Det at plattformene overtar og sitter med veldig mye makt. Disse bedriftene som står bak plattformene, som Apple og Google, har veldig stor innflytelse på det som skjer i verden. Etter at Robinhood begynte å av-notere aksjene småinvestorene kjøpte, og ga de kun mulighet til å selge aksjen, valgte flere å forlate børsen og appen. Deretter la de inn veldig dårlige anbefalinger på applikasjonen, både på Apple og Google. Etter en liten periode, fjerner Apple og Google de dårlige anbefalingene. Så her igjen, velger en sentralisert makt og fjerne anbefalinger fra folket?

Nettverket sitter med makten, ikke en sentralisert makt.


Som beskrevet tidligere i innlegget, gjør desentraliseringen av blokkjede-teknologien og at tusenvis av noder og datamaskiner jobber sammen, at ingen bestemmer over nettverket. Dette er grunnen til at jeg ønsker å trekke frem Gamestop aksjen og en desentralisert børs. Ethereum kan som nevnt tidligere danne applikasjoner på nettverket. Desentraliserte børser som Uniswap og Aave er noen av disse. Kryptobørsen Aave gir deg også muligheter for å få høye renter ved å legge krypto beholdningen din i nettverket. Desentraliseringen av børsen gjør at ingen kan stoppe folk fra å kjøpe aksjer, i tillegg til at det ikke har noen «nedetider». Børsen er oppe 24/7 og med ingen sentralisert makt som styrer, kan vi endelig kalle det ett åpent marked. La du også merke til at kryptovalutaen Dogecoin også gikk til himmels når aksjemarkedet ble stengt for vanlige folk? Dette var en fortsettelse av demonstrasjonen, fordi de store investorene har lengre åpningstid på den vanlige børsen, enn retail investorene. Er kanskje dette starten og en oppkvikker på hvorfor vi trenger desentraliserte børser bygd på blokkjedeteknologi? Skal ikke småinvestorene og Wall Street kjøpe aksjer med samme spilleregler?

Muligheter for å se hvor skattepengene dine brukes

Tillit er også en viktig faktor i denne teknologien. Tilliten settes hos algoritmene, teknologien og nodene. Dette vil igjen si at mektige plattformer ikke har mulighet til å bestemme hva befolkningen har å si, slik med eksempelet hvor Apple og Google valgte å fjerne anbefalingene på Robinhood appen. Transaksjoner kan heller ikke tukles med, fordi de er låst i en sekvens i blokkjeden, samtidig som at tusenvis av individuelle brukere må bekrefte den i nettverket. Transaksjonen som skjer på blokkjeden er også åpen for alle, der det er ingen hemmeligheter. Her står det svart på hvitt hvor transaksjonen havner, og hvor den sendes videre.

Dette vil si at om teknologien implementeres i land og deres system er basert på Bitcoin protokollen, har man mulighet til å se hvor skattepengene brukes. I Norge lever i et relativt tillitsfullt samfunn, så for oss er det nokk ikke på toppen av listen av bruksområde. Men i korrupte land, hvor det er høy mistillit til myndighetene, er denne teknologien banebrytende. Hvis vi i tillegg tar et eksempel på gjennomføring av et valg i et land, har man da mulighet til å verifisere identiteten i blokkjeden, og deretter sende inn transaksjonen (stemmen sin). Nettverket godkjenner stemmen, og ingen har mulighet til å endre på stemmen. Man kan bare tenke på hvor mye enklere valget i USA 2020 hadde vært.

«If you cant beat them, join them»


Selve blockchain teknologien er ikke noe ny innovasjon, men Bitcoin er den eldste kryptovalutaen, og er den som har hatt mest spotlight i kryptovaluta verdenen. Problemet med innovasjon, er konsekvensene dette tar med seg. Finanssektoren og myndighetene er livredde på hvor denne desentraliseringen tar oss. I 2011 åpnet «Satoshi Nakamoto» Pandoras boks da han lanserte Bitcoin og la frem protokollen/white paper, og siden har myndighetene ikke klart å lukke den. Ingen vet hvem som fant opp Bitcoin, og det finner utallige konspirasjonsteorier rundt dette. Med et helt desentralisert nettverk, har desverre (?) ikke myndighetene noen å gå etter. Dette høres kanskje drastisk ut, men det er den mørke historien bak det. Et eksempel på dette er fra 2017. I 2017 «bannet» Kina Bitcoin fra landet. Dette skapte en stor reaksjon i markedet, men Bitcoin forsvant ikke, og i 2019/2020 har internettbrukere funnet ut at Kina har den høyeste «hash raten» (som tilsier hvor det mines mest Bitcoin). Hvorfor gjorde de dette? Var de for redde for at innbyggerne skulle få kjøpt Bitcoin og tjene masse penger og miste kontroll over pengebruken til innbyggerne? Det er heller ikke unormalt i krypto verdenen å høre fra rike og mektige personer at Bitcoin ikke har noen verdi og at man må være forberedt til å miste alle pengene sine. Senere har man funnet ut gang på gang at de samme personene har kjøpt Bitcoin i hele perioden, og skifter mening når informasjon kommer ut til befolkningen. En annen forklaring på hvorfor de kommer med disse utsagnene kan være at de enda ikke har forstått teknologien? Et godt eksempel her er en norsk kjent person, Øystein Spetalen, som endret sin mening ganske raskt etter at Kjell Inge Røkke investerte en halv milliard i Bitcoin. Spiller disse mektige maktene et spill med den vanlige befolkningen mens teknologien utvikles? Eller er det bare Bitcoins syklus som bestemmer hvordan prisen utformer seg i markedet?

Veien videre med spekulasjonen i Bitcoin

Som sagt tidligere var dette siste forelesningen i dette temaet. En siste liten ting jeg likte veldig godt fra den siste forelesningen fra Arne Krokan, er dette spørsmålet vi må stille oss framover.

  • Skal vi beskytte framtiden mot fortiden, eller beskytte fortiden mot framtiden?

Kryptovaluta har fått mye pes opp gjennom de siste 10 årene, men jeg synes svaret er enkelt. Som beskrevet ovenfor så ser vi at systemet ikke fungerer som det skal. Kanskje vi ikke legger så mye merke til dette i Norge, men ta en titt på hva som skjer i USA. Med all den informasjonen som ligger ute på internett, har «average Joe» muligheten til å forstå hva som skjer. Den yngre generasjonen som vokser opp og skal ta verden videre, er på tuppen av isfjellet. Kun i 2020 printet USA ca. 23,6% av alle amerikanske dollar som er i sirkulasjon i verden. Verdien på dollaren har gått ned ca. 7%, på ett år. I tillegg er Tyrkia er ett av flere land som sliter med hyperinflasjon. Hva skjer når dollaren, som er verdens reserve valuta, kollapser? Er Bitcoin, som det kun finnes 21 millioner av (og er umulig å printe flere av), svaret alle venter på?

Jeg tror vi må beskytte framtiden mot fortiden. Jeg tror vi er på vei inn i en finansiell revolusjon. Blockchain teknologien og Bitcoin, var startskuddet.

FUN FACT:
Visste du at du allerede «eier» Bitcoin? Det Norske Pensjonist Fondet, eier ca. 1,9% av selskapet MicroStrategy som holder til i USA. MicroStrategy har bare i 2020 brukt ca. 425 millioner på Bitcoin, og har lagt en blodplan videre for å kjøpe så mye Bitcoin de bare klarer!

Anbefales: Video fra TEDTalk og Don Tappscott om blockchain:

https://www.youtube.com/watch?v=Pl8OlkkwRpc&ab_channel=TED

Kilder:

https://coinweb.no/hva-er-blockchain/

https://cointelegraph.com/news/worlds-largest-sovereign-wealth-fund-indirectly-holds-almost-600-bitcoin

https://www.klikk.no/teknologi/slik-fungerer-blokkjedeteknologien-6738982

https://ripple.com/

https://en.wikipedia.org/wiki/Vitalik_Buterin

https://fortune.com/2017/09/15/china-shutting-down-beijing-bitcoin-cryptocurrency-exchanges/

https://e24.no/boers-og-finans/i/OQEBWw/dogecoin-sendt-opp-over-800-prosent-av-nettforum

https://bitcoin.org/bitcoin.pdf

https://www.investopedia.com/terms/s/satoshi-nakamoto.asp

https://cointelegraph.com/news/robinhood-ordeal-shows-broken-system-and-importance-of-regulation-crypto-industry-execs-say

https://thehill.com/policy/technology/536508-google-deletes-negative-reviews-of-robinhood-app

https://www.federalreserve.gov/paymentsystems/coin_currency_orders.htm

https://e24.no/boers-og-finans/i/JJ87kJ/spetalen-sa-at-bitcoin-var-tull-naa-har-han-kjoept-selv

Down The Rabbit Hole

Internett gir oss enorm tilgang til informasjon. Når en søker på internett om et tema eller noe du lurer på, får du millioner av treff på få sekunder. Kanskje har du trodd at det du søker på, vil få samme innholdet som andre får opp? Der tar du grundig feil. Algoritmer, filterbobler og ekkokamre skaper personalisert innhold for oss alle. I dette blogginlegget skal vi gå nærmere inn på dette, se på hvordan dette fungerer og hvordan dette oppstår. Til slutt skal vi også vektlegge disse fenomenene, filterbobler og ekkokammer, og se litt på de store konsekvensene dette kan ha.

Filterbobler


Filterbobler er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på internett som raskt fører til «tunnelsyn» og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper. Denne filterboblen oppstår når algoritmer på nettsider sorterer informasjon en bruker søker etter, basert på tidligere søk og informasjon om brukeren. Dette gir et grunnlag for at man i økende grad får bekreftet våre egne synspunkt, mens vi i samme stund blir utestengt fra informasjon som ikke stemmer med våre egne oppfattinger. Dette skaper en effekt hvor vi blir mer og mer kapslet inn i vår egen kulturelle og ideologiske boble av likesinnede. Filterbobler, som påvirker individets online annonser, sosiale medier, nyhetsstrømmer og web søk, isolerer i hovedsak personen fra påvirkninger utenfor og forsterker det individet allerede mener. Ordet boble er i denne sammenhengen et synonym for isolasjon. Hvis vi ser litt tilbake i tid hvordan begrepene oppstod, så er begrepet «filterbobble» skapt av internettaktivisten og skribenten Eli Pariser. I boken «The Filter Bubble», utgitt i 2011, kan man gå dypere inn på hvordan dette fungerer. Legger ved en video her!

https://www.ted.com/talks/eli_pariser_beware_online_filter_bubbles

Sosiale nettverk skaper ekkokammere

Effekten av flere individer som kommer inn i denne filterboblen, skaper en effekt som kan utvikle seg til å bli et ekkokammer. Et ekkokammer oppstår der likesinnede deler de samme perspektivene, meningene og holdningene med hverandre. Dersom du er inne på en nettside eller med en gruppe mennesker som kun tar for seg én side av en sak, kan det bety at du er i et ekkokammer. Min første tanke er at dette kun kan ha negative konsekvenser, men dette må ikke misforstås, man kan også bruke disse ekkokamrene for felleskap og bruke plattformer for en følelse av tilhørighet, dette for å søke bekreftelse på det vi mener og står for. Det å oppsøke og tolke ting slik at det bekrefter eller styrker egne verdier heter også confirmation bias – altså bekreftelsestendenser. Men i dette blogginlegget ønsker jeg å vektlegge litt av konsekvensene dette kan få.
Vi mennesker har alltid vært sosiale flokkdyr. Ekkokammere er spesielt synlig i temaer som politikk, hvor kommunikasjon og meninger er forsterkes i en liten gruppe eller et større samfunn. Ekkokammer effekten kommer av at man blir eksponert for informasjon fra andre med like verdier og synspunkter, som deretter gjør at diskusjoner oppleves som at alle sier det samme til hverandre om og om igjen.

Demokratiet blir et offer


Eli Pariser tar for seg konsekvensene av filterbobler i forhold til demokrati. I boken hans, kan man se at han skriver at demokratiet krever at innbyggere ser ting fra forskjellige perspektiver, men i dagens samfunn blir lettere tatt med inn i disse filterboblene. I et demokrati er man avhengig av at man deler meninger og fakta med de ulike partene, men i stedet skaper disse filterboblene parallelle men separate veier.

I skrivende stund har vi nettopp vært igjennom et godt eksempel på hvordan disse filterboblene og ekkokammrene kan få en stor konsekvens for et demokrati. Avtrappende president, Donald Trump, har igjennom plattformen Twitter delt selektive artikler, innlegg og videoer.Man kunne også se sammenhengen mellom artikler som samsvarer med hans politiske syn, men han fulgte også bare personer som støttet hans meninger. Dette ble en snøball som rullet videre, hvor resultatet av dette ble til at hans over 70 millioner følgere ble utelukkede eksponert for hans politiske meninger. Disse følgere delte deretter hans tweets videre, som til slutt skapte, etter min mening, et av de største ekkokammrnene i nyere tid – som igjen bidro til en massiv splittelse i Amerika.
I en serie laget av Thomas Seltzers – «UXA», kan man se denne splittelsen veldig tydelig, hvor naboer i USA ikke lenger er på talefot lengre, dette på grunn av ekkokamrene som har oppstått, der de ikke ønsker å høre på andres meninger utenfor deres filterboble. I serien kan man også se at det ikke bare er igjennom sosiale medier disse ekkokammrene oppstår. Vi kan tydelig se at «fake news» har blitt en stor ting, og at de forskjellige nyhetsselskapene prøver å filtrere nyhetene som kommer ut. Kort fortalt kan man se at Republikanerne ser på Fox News, hvor det bare er positive nyheter om Trump, mens i CNN og MSNBC, fremlegger negative sider og andre politiske synspunkter i tillegg. Det er gjerne på CNN og MSNBC Demokratene ser nyhetene sine.

Hva med Norge?

Det er ikke bare i USA hvor folk havner i ekstreme filterbobler og ekkokammre. I NRK sin serie «Norge bak fasaden» sesong 2 episode 2 (må ha TV2 Sumo..), får man et større innblikk i hvordan dette utformer seg også i Norge. Kort fortalt viser episoden hvordan man igjennom internett og dens søkemotor kan havne i disse ekstreme ekkokammrene. Reporterne Janne Amble og Kadafi Zaman tar oss med inn bak lukkede dører og kaster lys på sprekkene i den norske fasaden. Slik som serien utformer seg, kan man se på eksemplet SIAN hvor dems ekkokammer også bruker utsagnet «fake news» mot norske journalister. Episoden viser også tydelig hvordan den yngre generasjonen med sine interesser starter med et søk på Google, og før de veit ordet av det havner langt ned i det vi kaller Dark web. Ofte kan dette føre til et ekkokammer man sliter og komme seg ut av, med likesinnede personer i samme forum. Det er gjerne her konspirasjonsteorier utformer seg, slik som QAnon i USA. Man kan se på dette som et isfjell, hvor starten er Google og jo lengre ned i kaninhullet man kommer, jo verre blir det.

Pin on Programming & Coding
https://no.pinterest.com/pin/253116441543938498/

Det å si at filterbobler er dirkete farlig for demokratiet er veldig drastisk, men filterbobler og ekkokammre gjør det enkelt for ensidige synspunkter og gjør det vanskeligere å se andre synspunkter. Den største faren med dette er anbefalingen algoritmene gjør når snøballen ruller videre og man hopper ned i et kaninhull. Artiklene går raskt fra å være saklige til å kanskje bli veldig radikale, og med kanskje mye følelser involvert, kan det være vanskelig å komme seg ut. En ting er at man til slutt ikke klarer å skille saklige artikler og propaganda/fake news, men en annen ting er hvordan hvert enkelt individ reagerer utfra hvilken situasjon man befinner seg i – jo lengre ned i kaninhullet man kommer.

I dette blogginlegget har jeg vinklet det litt mot de større konsekvensene. Prøv nå å trykk deg inn på de forskjellige linkene til denne blogg posten under eller i fet skrift. Alle artiklene har en fellesnevner, hvor de igjennom «cookies» skaper personalisert informasjon og anbefalinger – for kun deg, som igjen blir med deg i dine nyere søk. Er dette med på å skape en filterboble for deg, uten at du er klar over det?

//Kristian

Kilder:

https://whatis.techtarget.com/definition/filter-bubble

https://snl.no/filterboble

https://www.bbc.com/news/world-us-canada-42187596

https://tv.nrk.no/serie/uxa-thomas-seltzers-amerika/sesong/1/episode/1/avspiller

https://www.tv2.no/a/11618353/

https://sumo.tv2.no/programmer/fakta/norge-bak-fasaden/sesong-2/norge-bak-fasaden-2-episode-2-1621579.html?showPlayer=true

Plattformer sparer oss tid

I mine tidligere innlegg på bloggen har jeg vært inne på hvordan plattformer «tar over». Vi var inne på hva en digital plattform var, hvordan disse påvirket verden og hvilke nettverkseffekter dette hadde. I dette blogginnlegget skal jeg gå litt videre på dette temaet og se på transaksjonskostnader. I blogginnlegget bruker jeg Finn.no – Norges største markedsplass, å ser nærmere på hvordan de reduserer transaksjonskostnader.

…men først, hva er transaksjonskostnader i denne sammenhengen?

Et marked skaper en arena for oss mennesker til å benytte våre knappe ressurser. Vurderingene av hvordan disse resursene skal brukes og på hva, referer til transaksjonskostnader (Nettverksøkonomi 2013, 68). Mange tror at transaksjonskostnader kun knyttes til forbruk av ressurser målt i valuta. En transaksjonskostnad i denne sammenhengen måles altså i de ressursene som går med i det vi gjennomfører en handel. (Det friksjonsfrie samfunn 2018, 13). Et godt eksempel kan være tiden man bruker på å prute seg frem til den beste prisen på en bil man har lyst på, eller all den informasjonen man søker etter ved kjøp av en ny mobiltelefon.

Når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste, har vi ofte ikke all den informasjonen man trenger. Transaksjonskostnader og alt av informasjon som er der ute, er derfor med på å gjøre det vanskeligere å ta ett valg. Overgangen til de digitale tjenestene vi nå har er med å redusere transaksjonskostnadene for oss forbrukere. Det finnes hovedsakelig seks typer transaksjonskostnader som følger kjøpsprosessens gang (nettverksøkonomi 2013, 72) og disse er:

Søkekostander handler om å finne frem til alle eller de mest aktuelle alternativene som eksisterer.
Informasjonskostander omhandler å skaffe seg relevant informasjon om de ulike alternativene som eksisterer der ute.
Forhandlingskostander er de kostnadene som påløper i forbindelse med forhandlinger som pris, leveransevilkår mm.
Beslutningskostander referer til ressursbruk forbundet med å ta en beslutning om anskaffelse.
Undersøkelseskostander handler om ressurser som brukes ved evalueringen av kjøpet.
Tvangskostander er kostnader som forekommer når en må bruke ressurser på å endre den eventuelle gjennomførte transaksjonen.

Finn.no ble etablert tidlig 2000, og har siden vokst seg til Norges største markedsplass på nett. Markedsplassen spesialiserer seg på kjøp og salg mellom privatpersoner og bedrifter. Plattform har siden oppstart vokst seg svært omfattende, der det nå omsettes alt fra bøker på «Torget», til biler og eiendom, samt fungerer tjenesten også som en rekrutteringsportal og reisesøkemotor. Daglig er det ca. 300 000 aktive annonser på plattformen og den gjennomsnittlige Normann tilbringer i 25 timer på plattformen årlig (Finn, Fakta om oss).

Finn.no sin forretningsmodell baserer seg veldig mye rundt nettverkseffekter. De som ønsker å selge noe på nett, ønsker å selge en plass hvor det er mange kjøpere – og de som ønsker å kjøpe noe på nett, ønsker å være der det er mange selgere. Dette har finn.no igjennom sin plattform gjort på en god måte, og igjennom sine mange forbrukere har skapt et stor verdinettverk. Plattformen kobler sammen kunder som ønsker å være avhengige av hverandre i et og samme nettverk. Dette senker transaksjonskostnadene, spesielt på en markedsplass hvor man kan selge og kjøpe alt fra en stol til et helt hus, eller en tjeneste som Corona-hjelp og til og med søke nye jobber.

En allsidig markedsplass med lave transaksjonskostnader

Finn.no har en veldig brukervennlig plattform med gode kommunikasjonssystemer, rating systemer og fraktalternativer. Chat funksjonen brukes som et veldig godt eksempel på hvordan plattformen reduserer informasjons og søkekostnader. Dette lar forbrukeren raskt finne informasjon om produkter som selges, og man har mulighet til å kommunisere lett med den andre parten. Rating systemet er også et godt verktøy for å skape tillitt. Dette reduserer raskt informasjons innhenting om selger eller kjøper ved at andre brukere har «ratet» denne kjøperen eller selgeren.

Anbefalingsalgorytmer
Alle disse transaksjonskostnadene og datainnsamling via. cookies og lignende, setter også nettverkseffektene i fullt kjør. Algoritmer gir muligheter for å redusere transaksjonskostnadene ytterligere, igjennom anbefalinger og tips ved at de skreddersyr annonser og «lignende innlegg» til forbrukerne til en senere anledning, eller andre søk i lignende kategori.

Strukturen finn.no har, gjør det enkelt for forbrukerne å navigere seg rundt på de ulike markedene. Alle de alternativene, datainnsamlingen og tillitt til plattformen har, er med å skape et helhetlig bilde på hvordan de senker transaksjonskostnadene. For meg som er ung, har dette alltid vært noe jeg har brukt aktivt til å kjøpe eller selge brukte ting. Nå finnes det også flere plattformer som har den samme ideen, slik som Tise, men tenk hvor mye ekstra tid og penger vi ville brukt på denne typen kjøp og salg av produkter og tjenester, hvis vi ikke har hatt disse plattformene?

Kroken, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1. Utg. Oslo: Cappelen Dam.
Kroken, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn. 1. Utg. Oslo: Cappelen Dam
Finn.no. Fakta om oss. https://hjemmehos.finn.no/hc/no/articles/211817929-Fakta-om-oss

Digitalt Diktatur


I mitt forrige ga jeg en liten introduksjon til hva Kunstig intelligens er. Videre gikk jeg videre til hvordan vi kan benytte oss av den teknologien i framtiden og hvordan den allerede kan hjelpe samfunnet. I tillegg skreiv jeg et lite avsnitt på hvordan dette påvirker dagens arbeidsplasser og oss vanlige mennesker. I dette blogg innlegget skal jeg gå litt dypere og videre inn i dette teamet og se litt på kunstig intelligens og datainnsamling, og mulighetene rundt dette. Jeg ønsker derfor å ta for meg både de sosiale konsekvensene denne kunstig intelligens teknologien kan ha, og om det kan finnes noe positivt i det. Jeg har kommet over noen interessante funn hvor kunstig intelligens er en stor faktor til en skremmende verden. Derfor skal vi nå se litt nærmere på det som kalles et social credit system.

Men først, hva er et sosialt kreditt system?

I 2014 annonserte den kinesiske regjeringen at de skulle sette opp et sosialt kredittsystem innen 2020. Dette er noe kinesiske myndigheter har holdt tett inntil brystet, men man finner fortsatt informasjon om hvordan dette skal fungere. Systemet er laget med bakgrunn om at de ønsket å skape orden i et stort land med velferdsproblemer. Hvis vi skal forklare dette på en enkel måte er det et system som evaluerer hvert enkelt individ registrert i systemet. Her fanger systemet opp utdanning, kriminell historie, sosiale medier oppførsel, bøter, hva man bruker penger på, og mange andre faktorer. Dette skal ses i sammenheng i en samlet poengsum. Hvis denne poengsummen er for lav kan det få konsekvenser. Konsekvenser kan være å ikke få lov til å ta tog eller fly, at barna dine ikke får gå på de gode skolene og ikke får mulighet for å ta opp lån. I tillegg skal de ha et offentlig skjema, hvor man kan søke opp borgere eller selskaper for å se poengsummen til hver enkelt. I følge Kina er fordelen med dette systemet at myndighetene skal få mer kontroll og skal belønne de gode innbyggerne, og straffe de dårlige innbyggerne. Fra det jeg finner er dette kun implementert i Rongcheng som er en liten by i Kina, men utviklingen sier oss at dette er noe flere byer kommer til å ta i bruk i Kina.

Social Credit System i Kina 2020 – Hermann Kjennset
https://www.wired.co.uk/article/chinese-government-social-credit-score-privacy-invasion

Et nytt klasseskille?
Det som skjer i Kina er noe vi har «sett tidligere». Hvis vi ser tilbake noen år har også den vestlige delen av verden vært delt inn i rangeringer. Vi har i en lang periode vært delt inn i denne «underklassen, middelklassen og overklassen». Disse klassene ble bestemt ut ifra hvilken jobb man hadde, hvilken familie og område man kom fra og hvor mye man tjente. Deretter gav det deg et nærmere innblikk i hvilke muligheter man har. I overklassen hadde man muligheter for flere goder og fordeler i samfunnet. I dagens samfunn har vi ikke noe betydelig klasseskille, selv om det alltid kommer til å være enkelte som er rikere enn andre, men ikke noe markant klasseskille som i gamle dager. Det Kina egentlig gjør er å gå tilbake til dette, og sette innbyggerne i rangeringer. Men er dette systemet Kina har tatt i bruk bra for samfunnet?

Jeg tror dette er et stort tilbakesteg. Dette ville utviklet oss i feil retning og ses på som et tilbakesteg til det klassesystemet vi lenge har kjempet mot. Tanken om at penger, status, en poengsum og rangeringer skal definere deg som er menneske er skummel. Jeg blir slitt skremt med å se utviklingen som skjer i Kina, men samtidig er jeg ganske sikker på at vi har lang vei for å eventuelt komme til dette stadiet her i vesten. Jeg tror også at vi europeerne har tatt en riktig retning med GDPR, som gir oss en rett til å vite om dataene skal brukes på andre måter enn opprinnelig tenkt. I tillegg så kan vi se at Kina alltid har ønsket å ha betydelig kontroll på innbyggerne sine. I artikkelen fra NRK linket nedenfor spurte de hva befolkningen syns om systemet. De svarte at de ikke var bekymret og er veldig vant til å bli overvåket.

Personlig blir jeg litt skremt av å lese om det som skjer i Kina. Tenkt den konstante følelsen av at man blir overvåket og at det man gjør til en hver tid er offentlig. Ytringsfriheten blir på en måte tatt bort. Jeg tror ikke at en slikt rangeringssystem kommer til vestlige land med det første, men hvis vi ser all den teknologien som utvikles – skal vi heller ikke se bort i fra at vi får noe lignende system også her i framtiden.

Tips: for å kunne se litt hvordan dette ville fungert og for å få et visuelt innblikk, kan jeg anbefale og se episode S03E01 fra Black Mirror. Eller se en kort scene fra YouTube i denne linken.
https://www.youtube.com/watch?v=YrpK90bHO2U&ab_channel=drab2000

Kilder:
https://serviceplan.blog/en/2018/12/the-inside-story-x-3-chinas-social-credit-system/
https://nhglobalpartners.com/chinas-social-credit-system-explained/
https://resett.no/2019/02/24/kinas-sosiale-kredittsystem-en-trussel-mot-demokratiet/
https://www.nrk.no/urix/kinas-digitale-diktatur_-gar-du-pa-rodt-lys_-blir-du-uthengt-pa-storskjerm-1.14369439

Kunstig intelligens

Vi har nå vært igjennom de to første forelesningene våre med Arne Krokan. En svært innholdsrik og fin gjennomgang av det første temaet vi skal igjennom. I disse øktene har vi fått en grunnleggende forståelse av hva kunstig intelligens er, hva det brukes til og hva noen av utfordringene med kunstig intelligens er. Derfor blir dette blogginnlegget handlene om kunstig intelligens. Spørsmålene jeg har satt meg rundt dette temaet er: Hva gjør kunstig intelligens med livene våre? Hvordan skal vi forberede oss på livet i framtiden? og hvilke arbeidsoppgaver som kunstig intelligens kan overta?

Robotene tar over
Vi har lenge hørt at én dag, så kommer robotene til å ta over. Om dette skjer eller ikke, er det kun tiden som kan fortelle. Det vi veit, er at robotene kommer til å påvirke hverdagen vår mye mer enn hva de gjør i dag. Men hva er det som ligger til grunnlag til at robotene kan fungere som et menneske, eller være mye bedre? Jo, det er kunstig intelligens.
Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende fremstår som intelligent. Det er datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer. Maskinlæring er et viktig element i kunstig intelligens. Dette skiller derfor seg fra tradisjonell programmering, hvor maskinen løser en oppgave ved hjelp av et sett med presise instruksjoner. Ett eksempel på dette er selvkjørende biler som Tesla, hvor bilen bruker sensorer og maskinlæring for å forstå omgivelsene og selv ta beslutninger under kjøringen. Ett annet tips for å kunne forstå dette med både humor og spenning, er å se serien Westworld, som har hovedhandlingen basert på kunstig intelligens. Uten å spoile handlingen forklarer de at i denne verdenen er det vanskelig å skille mennesker og roboter.

Hvordan kan robotene bidra til samfunnet?
I en artikkel av dagbladet ønsker jeg å trekke frem hvordan vi kan bruke denne teknologien til vår fordel. Dagbladet publiserte i 2018 en artikkel om et sykehus i Beijing som benytter seg av KL/AI teknologi. De benytter seg av denne teknologien i form av undersøkelser av komapasienter som har vært utsatt for en ulykke som har forutsagt store hjerneskader. Når pasienter ligger i koma har de en skala på mellom 0-23 (hvor 0 er dårligst og 23 er best) på å finne ut om pasienten noen gang kommer til å våkne. I sju tilfeller har legene og AI teknologien vært forskjellig. Ved ett tilfelle var det en kinesisk 19 åring som ble undersøkt. Her ga legene et svar på 7 av 23. Dette betyr at familien hadde rett til å be legene om å avslutte behandlingen, for å la 19 åringen dø. AI datamaskinen kom fra til ett helt annet svar, hvor den satte svaret på 20 av 23, noe som betyr at 19 åringen har store muligheter for å våkne. Etter en stund våknet gutten, og AI maskinen hadde rett. Dette var en av 7 tilfeller hvor legene og datamaskinen hadde forskjellig svar. I en rapport viser det seg at AL-maskinen er i stand til å undersøke ting som det menneskelige øyet ikke har mulighet til å se. Og når det er snakk om kunstig intelligens, lærer maskinen av seg selv, så maskinene skal i teorien bare bli bedre og bedre på disse undersøkelsene.

Diligent Robotics raises Series A funding to scale Moxi hospital robot
Diligent Robotics raises Series A funding to scale Moxi hospital robot

Dette vil jo si at vi ikke lenger trenger leger?!?
Mange tror at kunstig intelligens bidrar til at vi kommer til å miste mange arbeidsplasser. Dette kommer garantert til å skje, men samtidig skaper dette også mange arbeidsplasser. I artikkelen nevnt overfor ser vi hvordan en maskin kan gjøre en bedre jobb enn mennesket, men den vil aldri erstatte leger. Det er heller er verktøy som kan hjelpe leger med å ta bedre beslutninger. Men jeg tror at vi må være forberedt på at omtrent 1/3 av jobbene våre kan få en ganske radikal endring i fremtiden. Store skjevheter mellom kompetansen det er behov for og kompetansen vår. Mange av oss liker ikke store endringer, men i vår livslange læring må vi være villig til å omstille oss. Hvordan disse arbeidsplassene kommer til å se ut, har jeg ikke et godt svar på, men en ting er sikkert. Ny teknologi = nye arbeidsplasser.

av Kristian Finseth

Kilder:

https://snl.no/kunstig_intelligenshttps://www.dagbladet.no/nyheter/legene-sa-nei-ai-dataene-sa-ja-sa-vaknet-koma-pasientene/70189625

https://www.dagbladet.no/nyheter/legene-sa-nei-ai-dataene-sa-ja-sa-vaknet-koma-pasientene/70189625

Digital plattform som en forretningsmodell

Da har vi startet undervisningen i faget Digital Markedsføring og vår første foreleser i første tema, er Arne Krokan. Jeg har sett fram til å starte denne undervisningen og ønsker først bare å forklare hvordan kurset er satt opp. Kurset er delt opp i fire tema: Digital økonomi og forretningsmodeller, sosial kommunikasjon, E-varehandel, og digital markedsføring. Første forelesning er unnagjort og fått startet med teamet digital økonomi og forretningsmodeller. Her har vi fått ett større innblikk på hva temaet har og tilby, slik som digital økonomi, teknologi, samfunn og mennesker. Vi var igjennom mye interessant i forelesningen, slik som digital studieteknikk sammen med gjesteforeleser Marianne Hagerila, men er det noe jeg ser på som ekstra interessant, så er det hvordan de digital plattformene overtar. Så i dette blogginnlegget er det digitale plattformer som blir tema.

Men først, hva er egentlig en digital plattform?
«Kort fortalt er en digital plattform en teknisk løsning optimalisert for å samle, oppbevare og bearbeide data du samler inn – litt som en nettbank bare for data.» (Atea 21.02.19.) Her er det viktig å påpeke det at en plattform er en forretningsmodell, og ikke en teknologi. Teknologien i form av programvare er det fundamentale for digitale plattformer, men utgjør ikke en digital plattform i seg selv. En plattform er ikke noe nytt fenomen, men vi kan se det at IT gjør det mulig å bygge opp egne plattformer og skaper verdier gjennom lave driftskostnader, datafangst og med høye nettverkseffekter. Jo flere som bruker plattformen, jo høyere økonomisk verdi får man. I et eksempel så kan vi trekke frem Finn.no som en digital plattform hvor nettverkseffekter gir verdi. Hvis man har flere brukere som selger, så gir det et større utvalg for meg og andre som kjøper.

Hvordan har disse digitale plattformene påvirket verden?
Hvis vi går litt tilbake i tid så kan man raskt se hvordan digitale plattformer har vært med på å utvikle de største selskapene i verden. Siden den industrielle revolusjonen har vi utviklet oss ekstremt mye. I denne senere tiden har vi sett hvor mye internettet generelt har utviklet hvordan markedet ser ut i dag. Under har jeg tatt et utklipp av de største selskapene i verden basert på markedsverdi (hentet fra Companiesmarketcap.com). Hva er det man kan se i disse selskapene som har en stor fellesnevner? Jo, nemlig bruken av digitale plattformer.

Igjennom digitale plattformer vil det være enklere for selskap å vokse. De når ut til en større del av verden ved hjelp av digitale verktøy og globalisering. Dette gjør at de tar større markedsandeler fra konkurrenter som ikke benytter seg av denne forretningsmodellen. For å forstå denne sammenhengen slik som nevnt tidligere med Finn.no, Jeg fant også en meget relevant utsagn av Tom Goodwin (senior vice presifent of strategy and innovation i Havas Media), hvor han forklarer det enkelt: «Uber, verdens største taxiselskap, erier ingen kjøretøy. Facebook, verdens mest populære medieplattform, lager ikke innhold. Alibaba verdens mest verdifulle retalier, eier ingen varer. Og Airbnb, verdens største tilbyder av overnattinger, eier ikke eiendom. Det er noe interessant som foregår». Hvis vi ser litt nærmere på hvordan Uber benytter seg av digital plattform som forretningsmodell, finner jeg en veldig simpel tegning av dette.

Uber mot drosje. En økonomisk vurdering av forretningsmodeller. Anja  Basioli Kirkvik og Olaug Jerpstad. Veileder: Tor W. - PDF Gratis nedlasting

Forbrukere av disse digitale plattformene
I en digitalisert og teknologisk verden som stadig utvikler seg, ser vi også hvordan vi som forbrukere er med å drive hele konseptet fremover, slik som forretningsmodellen til Uber. Men vi ser også noen negative sider ved digitaliseringen. Den eldre generasjonen sliter bare mer og mer med å følge med. Selv jobber jeg på Elkjøp, og stadig kommer det inn kunder som sliter med å orientere seg på disse digitale plattformene. Men hvis vi ser bort fra opplæringen og frustrasjonen de har ved å lære seg disse, ser vi hvordan dette også skaper en verdi denne gruppen. Selv om jeg i den yngre generasjonen sitter om og om igjen med mormor og kunder på Elkjøp, og viser hvordan man benytter seg av DNB sin digitale plattform, ser vi hvordan dette gir en verdi for disse. Nå slipper bestemor som begynner å bli dårlig til beins å dra helt til banken hvis hun har noen spørsmål eller ønsker å sende en bursdagsgave via. vipps, dette kan hun nå gjøre på den digitale plattformen til DNB.

Kilder:
https://www.atea.no/siste-nytt/en-digital-plattform-gir-deg-kontroll-pa-dataen/
https://www.abelia.no/bransjer/teknologi-og-digitalisering/det-digitale-naringslivet/nyheter/nar-digitaliseringen-kommer-og-tar-oss/
https://blogg.markedspartner.no/ledelse/hvorfor-er-digitale-plattformer-sa-verdifulle